Å bestemme seg for en utdanning kan virke vanskelig når du er ung. Hvordan kan jeg vite hva som vil passe for meg?
For veldig mange er det helt umulig å se for seg hva de vil jobbe med. I tillegg utvikler samfunnet seg så raskt, at de alle fleste jobbene ungdommene kommer til å ha når de er i 30- eller 40 årene, ikke er funnet opp enda.
Yrkesfag er et trygt valg som åpner alle dørene.
Unge som velger yrkesfaglige studier i dag, har flere opsjoner for sin fremtid enn de som velger studieforberedende fag. Å gjennomføre en del av sin utdannelse som ansatt i en bedrift kan på svært mange måter gi bedre utvikling og kompetanse enn et tilsvarende sammenhengende strekk på skolebenken. Og, det mange fortsatt ikke vet, er at man nå like gjerne kan ta høyere utdanning med yrkesfaglig bakgrunn. Ingen dører er stengt, og mulighetene er faktisk flere enn for de som velger mer tradisjonelle teoretiske fag.
Det er de yrkesfaglige utdanningene som gjør unge tidlig kjent med arbeidslivet – hvordan det fungerer og hvilke forventninger som stilles.
Starter man på yrkesfag som 16-åring vil man typisk gå 2 år på videregående skole, og deretter 2 år i lære – som vil si at du er ute i arbeidslivet og lærer faget og hvordan det er å jobbe allerede som 18-åring.
Velger man som 16-åring isteden for å ta studiespesialisering er det veldig vanlig å først ta 3 års studier på videregående, for deretter å studere en 3-årig bachelor på høgskole eller universitet for å rette seg inn mot et yrke. Det betyr at man ikke er ute i arbeidslivet før man er 22 år.
Å komme seg tidlig ut i jobb betyr at man blir tidligere voksen og ansvarlig. På jobben må man levere resultater på en helt annen måte, og det stilles andre tidsfrister og forventninger.
Dersom man senere velger å utdanne seg videre, vil man ofte gjøre det bra fordi man har flere knagger å henge stoffet på.
Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi mangle opp mot 90.000 fagarbeidere i 2035 hvis dagens utvikling fortsetter. Ifølge NAV vil yrkesfag og fagbrev være en av de sikreste veiene til jobb i fremtiden.
Med andre ord vil du ha gode muligheter til jobb om du velger yrkesfag. I tillegg vet vi at det å få praktisk jobberfaring i læretiden også vil væreviktig på CVen. De som jobber med rekruttering understreker ofte hvor viktig det er å få tidligarbeidserfaring, for å være attraktiv på arbeidsmarkedet.
Velger du yrkesfag har du mulighet til å etablere deg og kjøpe bolig tidligere enn mange andre. Du har lønn under utdanning, kommer tidligere ut i jobb og unngår et stort studielån.
Det er dokumentert at et høyt studielån rammer dem som vil inn i boligmarkedet. Kravene til låntakere sier blant annet at du maksimalt kan ha fem ganger inntekten din i gjeld – inkludert studiegjeld og annen gjeld. Dette rammer dermed mange førstegangskjøpere og det er derfor enda viktigere å spare, og unngå for stort studielån.
Har man eksempelvis 150.000 kroner i studielån betyr det at man får 150.000 kroner mindre i boliglån. For de som velger å ta opp studielån så bruker man normalt 20–30 år på å nedbetale lånet.
Som lærling får du lønn i læretiden. Lønnen du får som lærling utgjør en gitt prosentandelen av begynnerlønnen til en arbeider med fagbrev i yrket du tar utdanning i.
Lønnen er stigende jo lengre ut i læretiden du kommer. Er du en lærling som følger hovedmodellen (to år i videregående skole og to år i en godkjent lærebedrift), vil lønnen du får i den toårige læretiden vanligvis beregnes på følgende måte:
Det er flere grunner til at du står sterkt om du etter å ha studert yrkesfag ønsker å starte egen bedrift. Mesterbrev er en leder- og etablererutdanning tilpasset yrkesfag.
For det første viser NAV til at vi kommer til å trenge langt flere med yrkesfaglig bakgrunn i Norge i fremtiden.
Flere faglærte velger å starte egen bedrift fremfor å jobbe for en allerede etablert bedrift. Skal man lykkes med en bedrift er det jo viktig å tilby noe markedet trenger og levere noe av verdi for folk. For det andre vil man når man velger yrkesfag utvikle en evne til å jobbe selvstendig og løse problemer, som er en veldig nyttig gründer-egenskap.
Det er mange muligheter for å ta videre utdanning for de som har valgt yrkesfag.
Èn av disse kalles Y-veien, og står for «yrkesveien». Dette er et tilbud ved noen høyskoler og universiteter til deg som har yrkesfaglig utdanning, men som ikke har generell studiekompetanse. Y-veien forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse. Visse studier krever også minst 12 måneder relevant praksis. På utdanning.no finner du en oversikt over mulige Y-veier. Har du fagbrev eller teknisk fagskole kan du ta bachelor i flere fag.
Med fag /svennebrev har du også mulighet for å ta påbygning til generell studiekompetanse. Det kan være du senere vil studere et fag på universitet eller høyskole hvor studiekompetanse er et krav. Mange erfarer at det er nyttig å jobbe noen år før de tar videreutdanning, og mange av de nevnte videreutdanningene er mulig å ta samtidig som du er i jobb.